Skogsdriften i Nordmarka
Det avvirkes årlig rundt 65 000 m³ tømmer av dette kommer ca 5.000 m³ fra tynningshogster. Den årlige tilvekst er på ca 130 000 m³.
En fornybar ressurs
Tømmeret fra Nordmarka blir brukt som råvare til materialer for blant annet boligbygging. Tømmer som ikke er egnet til trelast blir i hovedsak benyttet til papirproduksjon, mens resterende blir ved eller andre produkster.
Skogen er en fornybar ressurs og kan, i motsetning til ikke-fornybare ressurser som kull og olje/gass, høstes på nytt med 70–100 års intervaller. I tillegg binder treet CO2 og produserer O2 til luften vi puster i. Medregnet greiner, stubber og røtter tas det opp og bindes 1480 kg CO2 ved produksjon av 1 m³ tømmer.
Det vil si at den årlige tilveksten (her brukt 120.000 m³) i Løvenskiolds skoger binder 177 millioner kg CO2. Dette tilsvarer utslippene fra 76 millioner liter bensin, noe som igjen tilsvarer 126 millioner kjørte kilometer med en bil som bruker 0,6 liter pr mil, - eller utslippet fra 6.300 biler som kjører 20.000 km pr år.
Hogstplanlegging
I forkant av alle hogster blir det gjennomført en omfattende plan- og godkjenningsprosess hvor relevante vurderinger og forhold blir dokumentert gjennom sertifiserings-ordningens plan- og oppfølgingsskjema. Trærnes sammensetning av høyde, tetthet, alder, bunnforhold og sjiktning er avgjørende for hvilken hogstform som benyttes i hvert enkelt område. Ulike hogstformer kan deles i to hovedkategorier: lukket hogst og åpen hogst. Etter lukket hogst gir gjenstående trær i område frø til bakken som utvikler seg til nye trær. Etter åpen hogst planter man området etterpå.
Tynningshogst
Tynningshogst foretas normalt når skogen er mellom 10 og 16 meter høy. Tynning vil si at en går inn i skogen og tar ut enkelttrær. Formålet med å tynne skog er å gi de gjenværende fremtidstrærne bedre plass slik at de kan vokse raskere og få større dimensjoner. I tillegg slippes mer lys ned til skogbunnen, og det blir en frodigere undervegetasjon som gir en triveligere skog å gå i og en biologisk sett rikere skog.
Skjermstillingshogst
Ved en skjermstillingshogst er formålet å forynge skogen på naturlig vis. I eldre skog hogges rundt halvparten av trærne slik at det står igjen en skjerm med 16 – 30 trær pr daa. Disse står da jevnt fordelt over det hogde arealet. På denne måten kan det etableres en naturlig foryngelse med stedegent frømateriale, noe som gir planter som er tilpasset de lokale klimaforhold. Når det er kommet nye små trær under skjermen, vil denne bli hogd i en eller to omganger.
Gjennomhogst
Gjennomhogst er en hogstform man kan bruke i områder hvor trærne har forskjellig høyde og alder. Normalt er det de største og mest utvokste, samt skadde og svekkede trær som hogges. Etter at hogsten er utført har man fortsatt igjen trær i området med forskjellig høyde og alder. De gjenstående trærne gir så frø til bakken og nye trær vokser opp i de åpningene hvor de gamle trærne stod. Markaforskriften pålegger skogeier å vurdere naturlig foryngelse der det er skoglig forsvarlig og praktisk gjennomførbart.
Flatehogst
Flatehogst brukes i områder som ikke er egnet for lukkede hogstformer. Hogstformen benyttes der trærne står tett, har samme høyde, har lik alder og dårlig stabilitet. Området plantes innen et par år etter hogst. Markaforskriften legger begrensninger på hvor store hogstflater Løvenskiold-Vækerø som skogeier i Nordmarka får lov til å hogge. I områdene nærmest Oslo er begrensningen 30 daa, i områdene lengst nord i marka er begrensningen på flatestørrelsen 50 daa. Forutsetningen for å kunne hogge en ny flate inntil en gammel av denne størrelse, er at skogen på den gamle flaten er minst 2 meter høy. Skogens sunnhetstilstand kan gi skogeier dispensasjon fra denne regelen.
På nyhogde flater kan en se store trær, enkeltstående eller i klynger. Dette er såkalte livsløpstrær, det vil si trær som skal stå til de dør og blir naturlig nedbrutt i skogen. Dermed gir livsløpstrærne leveområder for en rekke arter som er knyttet til både stående og liggende død ved. Tanken er at når den nye skogen kommer opp skal den inneholde død ved i ulike stadier.
Planting
Etter hver flatehogst blir det normalt plantet ut nye trær et eller to år etterpå. Unntaket er når det kommer skog av seg selv, såkalt naturlig foryngelse. Da prioriteres disse småplantene og det plantes ikke. Hvert år plantes 250-400 000 smågran i skogene hos Løvenskiold-Vækerø. Dette blir utført tidlig på våren og på høsten.
Ungskogpleie
Ungskogpleie utføres når trærne er fra 2–6 meter høye. Formålet med tiltaket erå styre treslagsblandingen, fristille trærne som skal danne framtidsskogen og ta vare på mangfoldet. Det er ved dette tiltaket en kan styre løvinnblandingen i skogen og tiltaket legger også føringer for om skogen må tynnes i fremtiden eller ikke.