Samling av eiendommene

Kongene Christian IV og Fredrik III tok på 1600-tallet opp lån fra flere embetsmenn, adelsmenn og kjøpmenn. To av disse var Johan Garmann og Morten Lauritzen. Det ble gitt pant i store skogeiendommer rundt Oslo, og da kongen ikke kunne innfri lånene, var han tvunget til å overdra eiendomsretten til långiverne. Slik oppsto to store private eiendommer nord for Christiania i 1649. Garmann grunnla Nordmarksgodset og Lauritzen grunnla Sørkedalsgodset.

Tre slekter i Løvenskiold-Vækerøs historie

Peder Anker (1749-1824)

I 1772 kjøpte Peder Anker Bogstad for 90.000 riksdaler, og satte seg som mål å samle Nordmarksgodset og Sørkedalsgodset. Denne ideen ble fullført i 1804. I 1820 kjøpte han også Hakedals Verk. Hans samling av Nordmarka, Sørkedalen og Hakedal har trolig bevart marka som et stort, samlet friluftsområde frem til i dag. Anker anla blant annet annet den rette transportveien mellom Vækerø og Bogstad, den som i dag heter Vækerøveien. Han anla også Ankerveien - en 20 km lang vei på tvers av all annen ferdsel som bandt sammen Ringerike og Bærums Verk med Fossum ved Bogstadvannet og Brekke i Maridalen. Norge gjennomgikk store forandringer i Peder Ankers levetid. Han var Eidsvollmann og i 1814 ble han utnevnt til norsk statsminister i Stockholm. 

HERMAN WEDEL JARLSBERG (1779-1840)

Peder Ankers datter, Karen, giftet seg med grev Herman Wedel Jarlsberg. Bare noen måneder etter deres bryllup i 1807, brøt krigen mot England ut. Den satte det ankerske riket på de hardeste prøver. Det var nødvendig med drastiske nedskjæringer, og Nordmarka ble flere ganger pantsatt til Norges Bank. Herman Wedel Jarlsberg deltok også på Eidsvoll, ble senere finansminister og ledet regjeringsarbeidet.  Wedel Jarlsberg fikk mange motstandere og ble blant annet stilt for riksrett i 1921-22. Dommen lød på full frifinnelse. Etter sin avgang fra regjeringen ble Herman Wedel Jarlsberg flere ganger valgt inn på Stortinget. I 1824 og 1830  var han stortingspresident. I 1836 ble han den første norske stattholder, en stilling han beholdt til sin død fire år senere.

CARL OTTO LØVENSKIOLD (1839-1916)

Carl Otto Løvenskiold var sønn av Otto Joachim Løvenskiold og Caroline Wedel Jarlsberg. Carl Otto Løvenskiold fulgte i forfedrenes politiske fotspor da de urolige 1880-årene begynte. Han ble tre ganger valgt til stortingsmann for Høyre og satt som medlem av partiets sentralstyre i de første 16 årene etter stiftelsen i 1884. Løvenskiold ble også statsminister i Stockholm under Schweigaards korte regjeringstid i perioden 1.4. - 26.6. Da Harald Wedel Jarlsberg døde i 1897, overtok Carl Otto Løvenskiold Nordmarksgodset og Løvenskiold-Vækerø. I 1900 trakk han seg ut av politikken for godt, og viet resten av sitt arbeidsliv til ledelsen av Løvenskiold-Vækerø. Dagens Carl Otto Løvenskiold er hans tippoldebarn.

Prøvelsenes år

De fleste som på avstand har fulgt Leuchere, Ankere, Wedel Jarlsbergere og Løvenskioldere og deres virksomhet kan ha trodd at slike familier lever hevet over hverdagens trivielle problemer. Men de fleste vet ikke hvilke kraftige tak stormene tar i store trær. Det var ingen selvfølge at Peder Anker i 1820-årene overlevde den største krisen i norsk næringsliv noensinne. Napoleonskrigene og kriseårene som fulgte rev bort alt som var bygd opp i Norge i løpet av 1700-tallet. Det ene handelshuset og den ene industrigodseieren etter den andre ble tvunget til å gi opp. Noen få klarte som Peder Anker, svigersønnen Herman Wedel Jarlsberg og sønnesønnen Harald Wedel Jarlsberg å berge seg gjennom brottene og inn på trygg grunn. Harald, som overtok Nordmarksgodset i 1840, gjorde flere forsøk på å selge Nordmarka, men uten resultat. Dette var imidlertid siste gang spørsmålet om salg av Nordmarka kom opp.