Kulturminner

Fløting

Tradisjonelt foregikk all transport av tømmer ved hjelp av fløting på vannet. Fløtingen i Oslomarka var et krevende og farefullt arbeid. Så snart isen gikk på vannene, startet fløtingen nedover elver og bekker. For å lette fløtingen og hindre at tømmeret hektet seg fast, ble det bygget tømmerrenner. Noen steder var rennene laget av tre, andre steder av klinket stål. Rester av slike renner finnes fortsatt flere steder i marka. 

Dammer

Bygging av dammer var også en viktig del av transportsystemet for tømmer. Hensikten var å samle nok vann før fløtingen startet. Sandungsdammen og Heggelidammen er eksempler på store damanlegg i Oslomarka som fortsatt finnes.

Kjerraten

Den såkalte Kjerraten ble etablert på begynnelsen av 1800-tallet for å transportere tømmer fra Peder Ankers skogeiendommer i Nordre Land og Valdres til sagbrukene i Lysakerelva. Kjerraten besto av lange kjettinglenker som kunne trekke tømmer fra Steinsfjorden i Buskerud opp åssiden og over til Damtjern. Deretter ble tømmeret fraktet på en hestejernbane over vannskillet til Storflåtan. Derfra kunne tømmeret fløtes videre til Ankers sagbruk ved Lysaker. Innretningen var svært avansert og enormt kostbar for sin tid. Kjerraten ble nedlagt i 1850, men fremdeles kan man finne en del av kjerratfundamentene fra Steinsfjorden og oppover. Kjerratmuseet i Åsa på Ringerike og kjerratstien som følger den gamle traséen forteller mer om denne historien.